Rine

Jeg må si at jeg blir meget overrasket noen ganger når jeg leser overskriftene på avisene. Den ene galingen etter den andre pryder førstesiden med sine forskrudde ideer og handlinger. Hvor i all verden finner de på å gjøre slike forferdelige ting, enten det er mot dyr eller mennesker. Hva er det som har gjort oss til de menneske vi er i dag? Hvorfor er det noen som gjør så mye galt, bryter regel, ødelegger samfunnet? Selvfølgelig og heldigvis er det enormt mange nydelig mennesker som verdsetter alt vi de har og for vår vakre klode. Ja, den er faktisk veldig vakker. Det er vel kun vi mennesker som har vært med på å bryte den ned. 

Hvor kommer all galskapen fra? Det er mennesker som har skapt dette samfunnet vi lever i. Da må det være vi som også er grunnen til dette. Men det skal litt til for å gjøre slike grusomme handling som noen gjør, tar liv av uskyldige mennesker. Ligger dette latent i deres kropp allerede fra fødselen av? Så har mijøet vært med på å få frem det verste i det mennesket? Så det er vel opptil menneskene å rette opp i alt dette, men er det mulig? Er det mulig å fjerne galskap, krig, uenigheter og tankesett fra ondheten selv? Jeg vet ikke. 

Til alle dere som er oppegående, smarte, glade og lykkelig for at dere har et liv fullt av herlige opplevelse. Treasure it. Ta vare på alt det positive og de små gledene. 

Wish you a fantastic weekend:)

Hvordan komme seg ut av en sirkel en ikke burde vært i? Jeg er på jobbjakt og vet tydeligvis ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. En lurer på hvorfor noen ganger. Er det jeg som ikke har troen på meg selv? Hva slags energi er det jeg sender i mine mailer? Hvorfor ser ikke folk potensialet mitt? I TV-verden hvor jeg har jobbet i 7 år har jeg et godt rykte og har i det siste fått tre jobbtilbud om gangen. Luksus tenker kanskje de fleste, men for meg som søker faste jobber så klarer jeg gang på gang å velge feil. Hvorfor? Har jeg ikke de rette papirene, kvalifikasjonene? Begynner å lure egentlig. Hva skal til???

Jeg har verdens beste kjæreste som har fått enormt mange jobbetilbud i det siste. Det er da en skal være superhappy på hans vegne, fordi han lykkes. Det er ikke så lett noen ganger! En går inn i en offerrolle. Det er så synd på meg. Men det er jo ikke det. Jeg kan gjøre noe med det selv. Alt er opp til meg.

Så nå er det på tide å tak i ting. Freshe meg opp, ta en tur til frisøren, begynne å sminke meg. Føle meg bedre, så ser alle de andre rundt det også. Jeg ønsker meg en givende og morsom jobb. Too much too ask...Akkurat passe, tenker jeg.

Alt det beste og lykke til alle dere som søker jobber der ute. Hang in there og stay positive:)

Det er et kjent utrykk at vi ikke vet hva morgendagen bringer. Hvis vi tenker etter, betyr det noe for oss i dette øyeblikk? Vi vet ikke hvordan livet vårt er i neste sekund, annet enn en anelse. Det er klart, en del er forutsigbart. Så hvorfor er vi så opptatt med å planlegge? Gir det oss en trygghet, en sikkerhet på at alt går på skinner. Det er faktisk masse som ikke går som planlagt, men er man sterk og positiv, så gjør en det beste utav situasjonen. Det finnes alltid en løsning og vi har alltid litt mer å gi enn det vi tror. Litt ironisk at jeg skriver det nå, da jeg er nokså utmattet og ikke orker å gjøre stort om dagen.

Det er i perioder hvor kroppen er syk, man må ta frem alt som heter glede og gode følelser. Det hjelper ikke stort å være negativ. Det gjør det bare verre. Så finn de små gledene på tross at en ikke føler seg helt hundre. Er man utslitt, så gi deg selv kred for at du kommer deg opp om dagen. For at du orker å lage mat, spise, fylle på energi og for at du jobber for å bli frisk. Du klarer alt du setter deg fore. Det er vi selv som setter begrensninger, så er det vi selv som må fjerne disse også. Erstatte de med nye muligheter og håp.

The very best to all you wonderful people. You can do whatever you set your mind into:)

Denne høsten har vært utrolig hard og jeg vet ikke hvordan jeg har kommet meg igjennom. Jeg har vært ansvarlig for en stor cast, samtidig som kroppen har gjennomgått masse fysiske tøffe utfordringer. Heldigvis så har jobben roet seg ned, men kroppen er svak. Høsten var fylt med kvalme, etterfulgt av et inngrep. Endelig skulle det hele være over, men nå har jeg pådratt meg en kraftig forskjølelse. Den ser ikke ut til å bli bedre. Hva skjer egentlig? Det hele toppet seg da brødristeren tok fyr i går og jeg brant meg kraftig på tommelen. Hvorfor skjer alt dette? Jeg har fått  nok utfordringer nå!!!!

Så er det bare kroppens måte å si enough? Er det ro og hvile den skriker etter? Jeg kan ikke bare være hjemme å gå på veggen, samtidig så orker jeg ikke stort. Kroppen er utrolig fascinerende, den vet akkurat hva som er best for oss hele tiden, og hører vi ikke etter, sier den ifra og vi møter flere utfordringer som slår oss enda mer ut. Så jeg tror jeg tar hintet nå. Jeg skal være snill med den, for den er ubeskrivellig viktig for oss.

Nå skal jeg lese the power å jobbe meg oppover igjen:)

Er du villig til å ofre et vennskap for å komme deg opp og frem her i livet? Hvis du kunne velge å dolke vennen/venninnen din i ryggen for å få akkurat den plassen du har drømt om...would you do it? Arbeid og status er like viktig som før og mange måler verdien sin i penger og formue. Men verdien min, som et menneske, er akkurat den samme om jeg har en stor formue eller ikke. Det er kanskje klisje at alle mennesker er like mye verdt, men i teorien er det helt riktig. Hvorfor dømmer vi da så lett og hvorfor ofrer vi vakre ting fremfor penger?

Penger gir frihet og muligheter. Det er absolutt noe alle ønsker, eller hva? Jeg ønsker det for meg selv og alle jeg er så glad i. At de har det godt og kan leve akkurat det livet de har drømt om. Men de aller fleste må finne et alternativ til denne drømmen, fordi fåtallet får ikke den oppfylt. Men hvem har sagt at det livet man får i virkeligheten er noe dårligere enn i drømmen? Glemmer vi å se det som virkelig er viktig, kjærlighet og være kreative? Er man positiv og vil alle godt, så ordner alt seg og dører åpnes. Det er opptil hver enkelt å åpne den døren og ta det valget som de synes er riktig.

Jeg velger kjærligheten, da den kan gi meg alt:)

Jeg har alltid trodd at arbeidslivet mitt skulle vies til media og kommunikasjon, da jeg hele tiden blir dratt inn i den verden. Ved flere anledninger har jeg prøvd å komme meg ut, for i en alder av 30 år så burde jeg ha en fast jobb. Det er absolutt ting man burde hele tiden, men akkurat det med jobb er ganske viktig. Å ha noen faste holdepunkter i livet, en plattform snakker hele tiden faren min om. Vel, jeg har en flott leilighet, og trodde jeg hadde drømmejobben som caster...men så viser det seg at den ikke er det. Så hva gjør jeg nå? Jeg vet ikke hvor min plass er lenger.

Heldigvis så har jeg verdens herligste og snilleste kjæreste, så kjærligheten er vakker. Det er jeg utrolig takknemlig for. Det er nå jeg skulle ønske at det faktisk gikk an å leve på luft og kjærlighet, men det hadde kanskje blitt litt ensfomig? Jeg vil bruke mine resurser og jeg har må en gave som jeg har fått tildelt i dette livet. En egenskap som ingen andre har, som er spesielt dedikert til meg og som jeg skal utføre i mitt arbeid. Er det noen som vet hvordan jeg skal finne hemmeligheten i meg selv? Jeg snakker da ikke om the secret. Den kan jeg..

Så hva skal jeg søke på? Hvor er min plass? Finner jeg den på Finn.no, eller må jeg finne den i jungelen selv? Jeg har hele tiden lurt på hvor min plass er her på jorden, når skal jeg finne den? Ja, ja...på tide å skrive søknader å sende ut...kanskje jeg plutselig finner ut av hva jeg skal. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive! Det er utrolig inspirerende og gøy, så jeg skal ihvertfall ta opp tråden på bloggen min. For min egen skyld ihvertfall.

Seek perfection, it will give you your way :)

Vet ikke om jeg kunne vært en housewife i den forstand disse damene lever i Hollywood. Jeg skjønner at mange kanskje lengter etter å ha den tilværelsen. Ikke ha noe annet på planen enn å shoppe og tilbringe tid med de andre rike venninenne sine. Bade i penger! Finnes det noe bakside her? Jeg tror nok de har sine kamper de også, men på et annet nivå.

I dagens episode var det 2 av damene som skulle feire døtrene sine. Hun ene ble 2 og hun andre 4 år. Det ene selskapet kostet 60.000 og det andre ca.330.000 kr. INSANE! Det er en konkurranse om å ha finest selskap og det vil nok med andre ord si - dyrest! Kjærlighet kan ikke kjøpes, ikke ekte kjærlighet. De kan kjøpe ting, men blir barna lykkelig av all oppstanden de voksne prioriterer?

En kan lure på hvordan verdier dissa barna vokser opp med og om de klarer å holde beina plantet på jorda. Tror kanskje ikke det er mulig. Når det gjelder fruene, så vet jeg at produskjonsselskapet setter ting veldig på spissen i forhold til fremstilling av karakterene, men de legger det frem at de har det så utrolig mye tøffere enn andre. Mye mulig, men vi har nok å bruke tid på her i Norge også, rik eller ikke.

Vær deg selv og dyrk dine kvaliteter. MONEY cannot buy LOVE!

Er det kanskje på tide å være mer begrensende når det gjelder enkelte ting her i landet. Tidligere i år var det en mann som gikk og skøyt tilfeldige personer i Sandefjord. Han var medlem av en skyteklubb og hadde tydeligvis tillatelse til å bære våpen. Vedkommende som står bak terroren i Oslo og på Utøya, eide 2 våpen, har det kommet frem. Han var også medlem av en skyteklubb. Som det virker nå kan hvilken som helst galing ha tilgang til øvelse på skytebane og bære våpen. Jeg vet at en må søke våpentillatelse hos politiet, men det har vel ikke kommet frem om siktede for terroren har hatt det!

Noe må gjøres med rutinene våres. Selv om en del forstyrra personer ikke har noe på rullebladet sitt, burde de vært innom en time eller to hos psykologen før de fikk lov til å bære våpen. De hadde klart å gjort rede for om de er egnet til å ha ansvar for noe så ødeleggende.

Vi må dessverre nå begynne å være litt mindre naive og beskytte oss bedre.

Gode klemmer, tanker og kjærlighet til alle <3

For bare 2 dager siden ble Norge rammet av noe av det mest grusome som det er mulig å oppleve. Sinne, frykt, hat og uvisshet fylte det norske samfunn. Hva skjer med Norge nå? Vi fryktet det var et angrep utenfra, men så var det fra en av våre egne. Jeg har ikke ord for alt som har skjedd. Hvordan kan et menneske være så sykt at han iskaldt dreper mennesker? Hva slags rett har han til å ta andres liv? Det er tusen spørsmål som dukker opp i hodet, og hvem kan besvare disse? Hvem kan besvare de spørsmål som pårørende sitter igjen med etter å ha mistet barn, foreldre, venner eller bekjent?

Den mistenkte har ikke bare tatt liv, han har ødelagt mange som må leve med sorgen resten av livet. Mange som må leve med en redsel og grufulle minner som fester seg etter å ha vært midt opp i det. De fryktet for livet sitt, gikk inn i sjokk og la på svøm. Takknemligheten går til alle som har bidratt til å hjelpe da dette inntraff. De som kastet seg i båtene og plukket opp de som kom svømmende fra Utøya.

Jeg er evig takknemlig for at jeg befant meg i Sandefjord, da dette skjedde i Oslo og på Utøya. Jeg vet ikke hva jeg føler for øyeblikket. Jeg skal til Oslo i dag, men har egentlig ikke lyst til å dra inn. Det er en stemning der som jeg ikke vil ta innover.

Vår fredfulle hovedstad og lille land, ble på sekunder vist utrolig sårbart. Nå begynner arbeidet med å bygge Norge igjen. Vil vi noen gang føle den sikkerheten vi følte helt frem til fredag den 22.juli?

Sender masse kjærlighet til absolutt alle <3

Leste akkurat en sak på seher.no om at en glamourmodell skulle pryde både forsiden og skrive en sexspalte inni bladet. Jeg lurer på hvorfor det er så stort å bli et kjøttstykke som mannfolk sikler etter? Er det det at de har fått for lite oppmerksomhet i barndommen eller kanskje blomstret sent, så skal de vise hele Norge at de har en flott kropp. Jeg skjønner at de er stolt av å komme i FHM og får vist seg frem, men de må ha masse andre kvaliteter enn å måtte blotte seg slik? Det handler litt om respekten for seg selv og for kroppen sin. Men det gjelder kanskje de aller fleste. Hvor mange er de ikke som trener som bare det frem mot sommeren for å få strandkroppen? Men de har nok mest sannsynlig ikke et behov for å komme i et manneblad. Dette går vel mye på trygghet og selvfølelse. Ønsker alle glamourmodeller lykke til jeg, hvis det er deres mission in life. Noen må jo stille opp for at bladet skal selge.

Respect your body, it is your temple:)